Det er minst tre gode grunner til å bevare husets opprinnelige vinduer: Den første er at det er originalvinduene, som alltid passer bygningen bedre enn nye kopier. Den andre grunnen er at veden i slike vinduer kan ha svært høy kvalitet. Den tredje er at du kan ha svært mye igjen for å ta restaureringsarbeidet selv, både i arbeidsglede og ved synet av det ferdige resultatet.
Bedre enn du tror
Hvor dårlig er vinduet? Ofte ikke så dårlig som du tror. Selv et vindu med råte i rammen kan repareres. Mange vinduer har dessuten tålt mange års vind og vær forbausende godt. Det skyldes at de er laget av malmen ved, det vil si ved med mye kvae i. I gamle dager var det seinvokste, spesielt utvalgte trær som ble brukt i vindusproduksjonen.
Det var ikke uvanlig å skjære render i veden, slik at treet begynte å blø. Dermed trakk sevja utover i veden, og gjorde at den ble sterkere. Det har dagens eiere av gamle hus mye igjen for.
Fem trinns arbeid
Vi tok fatt i et hus på Ekeberg i Oslo, hvor den eldste delen er fra tidlig 1800-tall. Vinduene er noe nyere, men var absolutt klare for overhaling.
Vi gjorde prosessen med hvert vindu i fem trinn: Ta ut glasset, rense rammen, grunne, sette inn igjen glasset ved hjelp av kitt og stift, og male.
1. Ta ut glasset
Gamle vindusglass og gamle rammer hører sammen. Hvis du måler nøye, vil du se at glasset i gamle vinduer er tynnere øverst eller nederst. Det er fordi glasset har seget litt under selve produksjonen. Det siger faktisk fremdeles! Av samme grunn er gammelt glass litt ujevnt. Det gir vinduet et særpreg. Så hvis det ikke er sprekker eller knuste hjørner i glasset, skal du ta det forsiktig ut, og merke det. Prøv også å få ut ødelagte glassruter mest mulig hele, og bruk dem som mal når du skal skjære et nytt. Vi brukte en karosserisag for å få ut glassene mest mulig hele. Dette er en spesialsag som ikke roterer, bare vibrerer. Hold den inntil rammekanten, og arbeid forsiktig rundt. Sagen har den fordelen at den tar gammel kitt og kapper gamle stifter samtidig.
2. Rense rammen
Gammel maling, rustne jern og annet rusk må vekk. Du trenger skrape, stålbørste, sandpapir og en varmepistol. Husk å legge ei vaskefille på eventuelle gjenværende glassruter før du begynner å arbeide med varme. Ellers kan de lett sprekke. Puss helt ned på veden der det går an. Nå kan du vurdere treverket skikkelig. Er det svart noe sted, som regel i underkant, betyr det at det har vært stor tilgang av fukt. Løft av gamle jern. Hvis skruene er av jern, hender det ofte at de knekker. I så fall må du sette inn en trepropp, og montere beslagene litt annerledes. Noen av jernvinklene i huset på Ekeberg hadde tidligere blitt forsynt med messingskruer, til erstatning for de gamle jernskruene. Dermed var skruene like fine. Problemet var at messingen hadde fått jernet til å ruste mye mer enn det ville ha gjort med jernskruer. Det har å gjøre med metallers virkning på hverandre: Et edlere metall virker korroderende på et mindre edelt metall. Moralen er: Bruk skruer av samme materiale som beslagene! Er noe av veden skadd eller råtten, kan du skifte ut akkurat den delen av vindusrammen med treverk av samme type.
Bruk gamle glass som mal for å skjære nytt. Et godt tips er å vaske glassoverflaten med white spirit. Dermed tar du vekk overflatehinnen, som ellers kan gjøre at trinsa på glasskjæreren bare sklir bortover uten å lage de nødvendige knekkeripene i glasset.
La treet få tørke godt. Det beste er å arbeide innendørs. Bruk fuktmåler for å sjekke om veden er tørr nok til at den kan grunnes. Fuktigheten skal ikke være mer enn rundt 15 prosent. Det betyr nye problemer hvis du forsegler fuktig ved med olje og maling.
3. Grunning
Er alt renset og tørt? Alle jern påføres rusthindrende maling før de settes på igjen. Påfør spesialolje for høvlet virke, for eksempel Visir for dør og vindu, vått i vått på treverket. Stryk bort den overskytende oljen. Du vet at det er nok når den ikke lenger trekker ned i treet, men blir liggende oppå. Deretter grunner du med maling en gang, før glasset settes inn igjen.
4. Glassmontering.
Sett inn igjen glasset ved hjelp av kitt og stift, og mal. Alle gamle vinduer er forsynt med tradisjonell linoljekitt, og det er fortsatt et tetningsmateriale det er lett å arbeide med. Du kan også bruke akrylkitt, som er en mer moderne variant. Husk likevel at den er bygd opp på en helt annen måte, og at den krever en helt annen påleggingsteknikk. Mange opplever akrylkitt som vanskelig å arbeide med. Når du setter inn glass, kan du bruke glasstift som leveres som tråd. Eller du kan bruke en spesiell stiftemaskin for slik bruk. Det holder med fire stifter - én midt på hver side av glasset.
5. Maling
Mal rammen med beste sort utendørsmaling, to eller tre strøk. Husk at du skal male en millimeter eller to inn på glasset, for å forsegle linoljekitten. En rund pensel er ofte det beste redskapet. Du lærer deg fort teknikken med å stryke jevnt og sikkert. Det gjør at du kan jobbe langt raskere enn med maskeringsteip.
Ekstra materialer
Noen ganger er veden skadd, ofte på grunn av råte. Som regel er skaden oppstått i den nedre delen av vinduet, der fuktbelastningen er størst. Du trenger ikke å kaste vinduet av den grunn. Enten kan du gå til en trelasthandler og få tak i det som kalles snekkerfuru. Den har svært god kvalitet, og er egnet til slike reparasjonsarbeider. Eventuelt kan du bruke veden i et gammel og kassert vindu. Det samme gjelder glass. Kanskje naboen har satt et vindu bak uthuset?
Hvorfor ikke nytt?
Problemet med nye vinduer som er like gode og pene som de gamle, er også at de blir like dyre. Derfor kan du spare mye på den egeninnsatsen du gjør med de gamle. Du kan riktignok få nye vinduer som ligner, til en lavere pris, men det blir ikke det samme.
Når det gjelder isolasjonsevne, er den gamle løsningen med enkeltglass og varevinduer vel så støy- og energieffektivt som mange isolerglass. Husk dessuten at du kan skifte ut glasset i varevinduene med nyere og tyngre glass. Det kan gi enda bedre støy- og varmeisolasjon. Det er altså ingen grunn til å kaste de gamle vinduene i huset. Med enkle grep varer de en generasjon til!