Byens store representasjonsbygg har ellers 400 små og store arrangementer årlig. Rådhuset har også en viktig plass i landets kunsthistorie ved sine utsmykninger og Rådhusgalleriet.
Men først og fremst er Oslo rådhus byens politiske og administrative senter, en daglig arbeidsplass for 450 ansatte og politikere og et kommunalt informasjonssenter for hovedstadens vel 500.000 innbyggere.
Tilblivelsen av Oslo rådhus ble en langdryg affære. Allerede i 1915 fremla Kristianias ordfører Hieronymus Heyerdahl planene for et nytt rådhus og en sanering av det gamle havneområdet. I 1918 vant de to arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson arkitektkonkurransen for det nye bygget, hvorpå det endelig utkast var ferdig i 1930.
Linoleumsgulv
Grunnstenen ble nedlagt i 1931, den andre verdenskrig førte til ytterligere forsinkelser, slik at den offisielle innvielsen fant sted først 15. mai i 1950.
Nå er Oslo rådhus inne i en rehabiliteringsperiode. 250 kontorer, fellesarealer og møterom skal innen 2003 blant annet få nye gulv. Samlet gulvflate i bygget er på ca. 30.000 kvadratmeter. Det er i de to tårnbygningene med en høyde på vel 60 meter rehabiliteringen foregår. I midten finner vi et sentralbygg med festlokaler, bystyresal og selve Rådhushallen med en takhøyde på 20 meter.
Sivilarkitekt Halvor Poulsson MNAL har det kreative ansvaret for oppussingen. Halvor Poulsson er barnebarn av den ene av byggets to arkitekter, Magnus Poulsson. I de to tårnbygningene var det i de aktuelle områder opprinnelig lagt linoleum på gulvene. Linoleum er også valgt som det nye gulvbelegg, alle tegnet av Halvor Poulsson.
Les mer i Fargemagasinet 03/2002
©ifi 2002/Fargemagasinet 2002