På plass i byen - med byen på plass

Avisen Drammens Tidende har flyttet over elven, inn i mer sentralt beliggende lokaler ved Strømsø Torg og med inngang fra foten av Bybrua.

- Vi hadde tre mål med å flytte: Vi ville gjøre avisen mer synlig og tilgjengelig for innbyggerne, og samtidig få mer kostnads- og arbeidseffektive lokaler, forteller Svein Aas, avisens prosjektleder for lokalbyttet. 

- Men minst like viktig var motivasjonsfaktoren. De gamle lokalene var trause, slitte og grå. Tøffere og mer fargerike lokaler tror vi bidrar til å gi en ny driv til avisen. 

Gulvet ble førende

Interiørarkitektene MNIL Camilla Christensen og Trine Hjelle, som driver hvert sitt selskap på samme adresse, vant oppdraget sammen, i konkurranse med et Oslo-kontor.

- Interiøridéen begynte egentlig med gulvet. Vi ville ta inn byen og naturen i lokalene, og tanken bak kolleksjonen virket kjempespennende da den ble presentert for oss, forteller Camilla Christensen som var midt oppe i den kreative prosessen da Interfaces representant kom innom med den nye teppefliskolleksjonen Urban Retreat.

- De traff oss på akkurat riktig tidspunkt da vi trengte nye impulser, og historien om Urban Retreat ga inspirasjon til resten av interiøret, forteller hun. 

Trenger naturen

Kolleksjonen Urban Retreat er tuftet på tanken at det urbane mennesket ønsker en sterkere tilknytning til naturen. Den er inspirert av biofiliahypotesen, som ble lansert av den amerikanske biologen Edward O. Wilson på midten av 80-tallet. Hypotesen bygger på at det finnes et instinktivt bånd mellom mennesket og andre levende systemer, og at mennesket ikke har det bra hvis dette båndet brytes. Hypotesen er blitt styrket av amerikanske studier som har vist at produktiviteten økte i arbeidslokaler der naturelementer ble integrert.

- Teppeflisene er designet for å minne om blant annet gress, mose, bark, lin, stein og kull. De er laget av 100 prosent resirkulert og miljøvennlig nylongarn, og produseres så lokalt som mulig, og, forteller Laila Berg Nygaard fra Interface. 

Mose og betong

Forskjellige garnhøyder, farger og mønstre skaper liv i hver eneste teppeflis. Flisene legges hulter til bulter, og gjør at også et tilnærmet ensfarget grått gulv ser variert og livfullt ut. Spesielle overgangsfliser brukes for å gi gradvise fargeskift.

- Vi valgte en grå farge som minner om byens stein, betong og asfalt, og kombinerte det med en grønn farge som tar inn naturen. Vi kunne ha gått for blått som kobler lokalene opp mot elven som renner gjennom byen. Drammen forbindes jo i stor grad med elven, men like mye med skogen og de grønne åssidene.

De åpne redaksjonslokalene har nå et grått gulv som kan se ensfarget ut, men som består av garn i flere ulike gråtoner.

- Det gir mye mer liv til gulvflaten, samtidig som den oppleves som rolig, sier Camilla Christensen. 

Grønt signal

Redaksjonslokalene består i hovedsak av åpne kontorlandskap, delt opp av en lang korridor langs midten. Mot den er små stillerom og møterom plassert, og midt i huset er en pausesone med barbord, kaffemaskin og sofakrok. Her er teppeflisene mosegrønne.  Den grønne fargen ble deretter brukt som signaturfarge på møbler og innredninger, og andre gulv gjennom hele interiøret.

- Grå- og grønnfargene i interiøret er hentet inn fra gulvet. Vi har også brukt ekte mose på veggen. Både her i pauserommet og i kantinen henger store rammer med levende mose på veggen. Mosen får fukt fra luftfuktigheten og skal ikke vannes. Den er myk og lyst grønn om sommeren, og blir hard om vinteren, sier interiørarkitekten.

Historisk korridor

Teppegulvet tar hovedparten av lyddempingen, men her brukes også akustikkplater i taket og belysningsarmaturer med lyddempende effekter. Å få til nok stillerom var viktig ved planlegningen.

- Vi satt i landskap i de gamle lokalene også, men her er arealet komprimert, sier Svein Aass.

Den lange korridoren lager en sentral akse midt i lokalet, og byr på en vandring gjennom historien. Veggene er malt mørkegrå, og gulvet belagt med glassplater med trykk. Her fortelles avisens og byens historie i ord og bilde.

- Vi hadde hjelp av ansatte med god historisk og lokal kunnskap til å plukke ut viktige hendelser og årstall som fremheves. Avisoppslag, bilder og fortellinger er trykket på baksiden av glassplater som ligger nedfelt i gulvet. Historien starter 1832 da avisen utkom for første gang, og ender med fjoråret, da Strømsgodset vant Tippeligaen i fotball.