Kult kontor med fargekrydder

Da ledelsen for Rema 1000, Narvesen, 7-eleven, Spaceworld og andre bedrifter i Reitangruppen skulle samles under ett tak, var den første tanken å flytte inn i et moderne, men standard cellekontor, med god, men ordinær innredning, skillevegger i bjørk og vanlige linoleumgulv.

Løsningen ble isteden et fleksibelt og fargesprakende hovedkontor med små, åpne landskap, der personalet og besøkende møter forskjellige opplevelser gjennom hele huset.

– Vi har fått et inspirerende, aktivt og funksjonelt hus der personalet stortrives, sier Tove Solberg, personlig assistent i Rema 1000, en av bedriftens representanter i utformingskomiteen.

Snudde prosjektet

Huset er et utleiekontor som Reitangruppen leier for lang tid, men et stykke inn i prosjektet fant de ut at bygget var for lite for å romme 350 personer med egne cellekontorer. Heldigvis ønsket og tillot utleier tilpasninger av lokalene, og interiørarkitektene arbeidet frem en skisse til en innredning som var mer i samsvar med organisasjonen.

– Forslaget ble tatt imot med åpne armer. Ledelsen skjønte tanken med en gang, og plutselig hadde vi et helt annet bygg å jobbe med, sier Anne Berentsen, interiørarkitekt MNIL i Berentsen Interiørarkitekter AS , som har utformet interiøret i detalj – helt ned til hvilke teskjeer som brukes og hvilken kunst som henger på veggene.

Dynamisk miljø

Reitans handelsvirksomheter arbeider i en bransje med høyt tempo der beslutninger må tas kjapt.

– Man får aldri det samme dynamiske miljøet i cellekontorer; med det åpne landskapet kunne vi forsterke samarbeidet i og på tvers av avdelinger, sier Tove Solberg. Vi hadde en visjon om å skape Norges kuleste arbeidsplass, og å smelte sammen alle de ulike gruppene.

Huset har en Rema 1000-butikk i første etasje, entré med fellesområder og eksterne funksjoner i 2. etasje, og kontorer i etasjene over. Kontoretasjene består av et til dels rundt bygg, med en lysgård i midten, og interiøret er åpent med få skillevegger og utstrakt bruk av farget og hvitt glass.

– Kun få har eget kontor, men de åpne arealene er aldri store, og landskapene avgrenses av ulike former for stillerom. Siden bygget er rundt, gir det også korte siktlinjer, sier Anne Berentsen.

Et lyst bygg

De avgrensende veggene består av sortbeiset og lakkert eikefiner, og det er brukt en sort linoleum på arbeidsbordene. På gulvet ligger et sort heldekkende teppe, og trapperommene er gråsorte med terrazzo i trinnene.

– Sort, hvitt og grått er basisfargene i bygget. Det er et inderlig lyst bygg, til tross for alt det sorte. Vi har mange hvite vegger, og bruker hvitt glass som en rød tråd gjennom huset. Elleve sterke farger er vilkårlig brukt som krydder over kontorene på gulv, vegger, tekstil og glass. Vi har sjokkrosa, ”hylgrønt”, gult, turkis, blått og så videre, forteller Anne Berentsen.

Fargepaletten fant interiørarkitektene frem til ved å plukke ut felles farger for noen av interiør-produktene, slik som gummigulv og tekstil i rullegardiner.

Tre typer stille rom

Arkitektene har spredt tre typer stillerom utover i landskapene – alle markert med sterke farger. ”Stille kontorer” kan brukes som små møterom eller av en person eller flere personer i team, ”stillerom” er passe for en eller to personer som skal arbeide uforstyrret under en kort tidsramme, mens frittstående ”stillebokser” fungerer mer som telefonkiosker.

– Stilleboksene er som smykker i huset og fungerer utrolig godt. De sluker lyder. Kontorinnredningen er hvit og 1,2 meter høy. Det gir god lys- og siktspredning og er akustisk bra, sier Anne Berentsen.

Alle møterom har fått eget navn som gjenspeiler Reitangruppens handelsvirksomhet. Veggene er sorte og prydes bare av et stort bilde trykket på en aluminiumsplate. Bildet er hentet fra virksomheten med mennesker i fokus, og motivet henger sammen med navnet.

– Alle møterom er frittstående og har glassvegger i farget glass i noen av de elleve fargene. De er møblert forskjellig, har forskjellige størrelse og karakterer. Stort sett er det brukt sorte møbler, og vi opererer med tre forskjellige sittehøyder.

Et aktivt hus

– Vi har utallige ganger sett de positive virkningene det har på mennesker som gis mulighet til å omgi seg med god design. Her har vi forsøkt å skape forskjellige opplevelser gjennom hele huset, og har vi fått lov å bruke penger på møbler. Vi har valgt å satse på varighet ved å velge møbler og ting som ikke går ut på dato designmessig, og som har god kvalitet slik at de holder lenge, sier Anne Berentsen.

– Ved å fjerne alle veggene har vi fått et aktivt, fleksibelt og funksjonelt hus, med gode arbeidsplasser og hyggelige fellesarealer. De ansatte stortrives og er veldig stolt av arbeidsplassen sin, avslutter Tove Solberg.