I tillegg er det oppført et nybygg til andre gjøremål enn bibliotek, som har fått et beslektet navn, nemlig Halvbroren.
Hovedfløyen i det staselige bygget med adresse Drammensveien 42 ved Solli Plass ble oppført i 1913, den gang som Universitetsbiblioteket for Universitetet i Oslo fordi Domus Biblioteca på Karl Johan var blitt for lite.
Senere fulgte påbygging av en vestfløy i 1933, mens en østfløy ble ferdiggjort etter frigjøringen i 1945. Universitetsbiblioteket flyttet til sitt nybygg på Blindern i 1998, samtidig som Statsbygg startet arbeidet med en totalombygging av Drammensveien 42.
Det er samarbeidet med Kulturdepartementet og fordi bygningen var fredet har også Riksantikvaren vært med i hele byggeprosessen. Sommeren 2002 overtok statlige Entra Eiendom AS bygget.
Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein forteller at dette skal utgjøre en helhet hvor det er sammenheng mellom kunnskapshistorien og den teknologisk fremtid - alt i en effektiv og moderne form. Nasjonalbiblioteket omfatter både skrift, lyd og bilde.
Ansvarlig for interiørdelen har vært Elisabeth Edin Ruge i ØKAW Arkitekter: - Prosjektet har bestått i å omforme eksisterende, nedslitte og krunglete bygningsmasse til et moderne nasjonalbibliotek med ny foredragssal og rom for skiftende utstillinger. Det er tatt ganske dramatiske grep, nesten alt er revet ned innvendig og vanskelighetsgraden har vært høy.
- De gamle antikvariske rom skulle beholdes og rehabiliteres, mens andre ikke - det har gått fra helt verneverdig til ikke-verneverdig. Det har vært et mål å finne et uttrykk som skaper dialog mellom fortidens interiører, materialer og historie og nåtidens materialer, former og teknikk, hvor gammelt framstår gammelt og nytt framstår nytt i et kontrastfylt møte.
- Glass er benyttet bevisst og som et gjennomgående tema. Dette skaper transparens og refleksjon i bygningen. Det er benyttet i samspill med eksisterende treverk i de verneverdige arealene; det hever standarden i de moderne arealene.
- For å framheve gamle treslag og farger er alle nye elementer holdt i avstemte gråtoner. Den turkisgrønne fargen fra de antikvariske arealene er hentet fram og supplert med fargenyanser som gir bygget den nødvendige verdighet og forfriskende innslag.
- Områdene med verneverdige areal ligger spredt og arealene flyter i hverandre. For å binde bygningen sammen og gi den identitet er det benyttet bibliotekgrønt gulvbelegg over det hele.
Armstrong DLW som har levert totalt ca. 10.000 kvadratmeter linoleum fra fabrikken i Delmenhorst i Tyskland (én av fire linoleumsfabrikker i verden i dag). Den litt tunge grønne hovedfargen dominerer; det er lagt 9.000 kadratmeter med 2,5 mm Uni Walton 101-030 og 1.000 kvadratmeter av den litt skarpe, moderne grønne - en DLW Colotette 131-059.