Ny var storsalen da frimurerlosjens stamhus ble innviet i 1894 i kvartalet
vis-à-vis Stortinget. Det var ikke den første losje i Norge, den ble stiftet i
1749, sannsynligvis i det som nå er Bygdøy Kongsgård. I dag hører ti
forskjellige losjer hjemme i stamhuset.
Mange år er gått og festsalen trengte rehabilitering. Den trengte først og
fremst maling. Som i så mange eldre, flotte bygninger er det lappet på mye
gjennom årene fra slik det var opprinnelig.
- Det var flere alternativ oppe til diskusjon, blant annet å vaske salen,
som er gjort et par ganger tidligere. Det andre alternativet var malebehandling
og dermed sjekke hva vegger og tak skjulte fra tidligere behandlinger.
Malerløsningen ble valgt, forteller Arne Hilmar Andresen, overantikvar for
museumsdelen i frimurerordenen i Norge.
Den verste behandlingen fikk festsalen under den andre verdenskrig. Blant
annet ble salen overmalt, noe som også har skjedd andre ganger. Da frimurerne
igjen tok i bruk huset i 1946, ble det nærmest sett på som en ruin. Det ble
rehabilitert med de beskjedne midler som var til rådighet den gangen.
Oppdater til 2006
- Da beslutningen om rehabilitering og tilbakeføring nå var tatt, ble det
bestemt å gjøre det skikkelig. Hele salen var avdempet i glansen; den ga ikke
akkurat noen strålende følelse. Festsalen var rett og slett skitten.
- Vi sier vi har tilbakeført salen til 1894, men det gjelder totalbildet.
Ser vi på detaljene stemmer det ikke helt. I de rikt dekorerte detaljene mellom
vegger og tak dominerer dekoren som viser alle våpenskjoldene til
frimurerlosjene i landet (se bildet). De har gjerne elementer fra byvåpnene i
seg. Nye losjer er kommet til siden bygget var nytt og er nå representert også
her.
En gedigen sommerjobb
Planen var at hele rehabiliteringen av festsalen skulle foregå over to
sommere fordi salen er så mye i bruk. Men diskusjonen endte med at salen skulle
tas på én sommer. Var det mulig i løpet av juni, juli og august?
- Det bestemte vi oss for å klare, forteller malermester Tina Juuhl hos
Malermester M. Bratfoss AS. Bare montering av stillaser tok to uker. I forkant
var det arbeidet med rullestillas for å ta prøver, ikke minst for å kunne
levere inn et tilbud. - Vi ser etter hvordan behandlinger sitter på veggflater
og dekor og ikke minst det som ikke sitter. Det må nesten gjøres for å kunne
lage en kalkyle. Noe vannlekkasje var det også.
Deretter skulle det skrapes fram fargetrapper for å finne den opprinnelige
dekoren under et visst antall lag. Gulldekor er en vesentlig del av festsalen,
men hvor hadde det egentlig vært gull? Den fine dekor viste seg å mangle på en
del steder, men det var også lagt på der den opprinnelig ikke hadde vært.
Malermester M. Bratfoss leide også inn konservator Brita Nyquist fra
Riksantikvaren.
Dette er gjort
- Det er vasket - med litt forskjellige metoder
- Alle vegger var krakelert; alle rissene på vegg er derfor skåret opp.
- Alle sår og skader er reparert, både med sparkling og av gipsmaker. Alle
ornamenter er i gips.
- Det er grunnet.
- Linolje er påført alle bærende konstruksjoner og ornamenter.
- Det er brukt en komposisjonsmaling (en linoljeforsterket limfarge) på
veggflater og tak.
Gullet er et hovedelement og den er påført slik: Først er det lagt på en
gullgrunn som tørker en viss tid avhengig av temperaturen - inntil gullgrunnen
er klebrig nok til at de legger på gullet. Gullgrunningen fungerer da også som
en form for lim.
Gullet blir skåret ut av gullblader/ark på 8 x 8 cm, lagt på og polert med
en fin pensel. Gull er dyrt og det er lagt på 65.000 blader/ark i festsalen, en
22 karat kvalitet som kommer fra Tyskland. Ved påføringen flyr det faktisk gull
overalt - støvsugeren blir full!
Av dekoren ellers er våpenskjoldene for de forskjellige losjene i landet
reparert og retusjert fordi de var til dels ødelagt. Av englebildene, som er
malt i de samme feltene mellom vegger og takk, er tre forholdsvis nye, men på
de fem gamle er det skrapet og retusjert på samme måte som på våpenskjoldene.
Alle englebildene er dessuten tonet ned slik at de er blitt like (se
bildet).