Gode råd om lasering

Lasur kan være alt fra et forsiktig toppstrøk, hvor bunnfargen/-mønsteret

skinner igjennom, til et nesten dekkende toppstrøk. Det avhenger

av hva slags og hvor mye pigmenter lasuren har, eller hvordan lasurens konsistens er.

Vær klar over at:

• Lasur kan være oljebasert eller vannbasert. Oljelasur gir god tid til bearbeiding. Vannbasert lasur tørker raskere.
• Det finnes vannbaserte lasurer som gir har lang åpningstid - det vil si at den kan bearbeides lenger enn en vanlig vannbasert maling. Hvilke? Se her.
• En oljebasert lasur er trygg å jobbe med for nybegynnere.
• Oljelasur kan males over matt maling - vannbasert og oljebasert.
• Jo større forskjell i lyshet og mørkhet på bunnfarge og lasur, jo mer kontrast.
• Jo mer kontrast, jo mer avsløres din teknikk.
• Du kan tillate deg å lage mer fremtredende mønster i store rom enn i små.
• Skal du lasere vegg med mye struktur (f.eks. panel med mye profil), bør du bruke en lasur som gir diffust mønster. Da vil ikke laseringens mønster hever seg over veggens opprinnelige form.
• Når du laserer panel og treverk med fordriver, bør lasuren følge treets lengderetning.

En ferdig blandet lasur anskaffes hos fargehandleren. Noen malingprodusenter har laget fargekart over lasurer som finnes i butikkene. Ved å stryke lasuren utover en fargestrips fra fargebaren ser du hvordan lasuren tar seg ut på bunnfargen.

Den ferdigblandede lasuren er nesten geléaktig og kan med fordel tynnes ut med white-spirit. Da vil lasuren bli bedre å jobbe med. Én del lasur kan tynnes ut 30 prosent. Avhengig av hva slags teknikk du skal utføre, kan blandingsforholdene variere. Prøv deg gjerne litt frem før selveste stueveggen står for tur. Ferdigblandet lasur trenger ca. ett døgn til å tørke.

Lasur lages av terpentin, kokt linolje og pigmenter. Hvis du bruker rå linolje tilsetter du sikkativ for at lasuren skal tørke. Bland 1/3 terpentin og 2/3 linolje. Tilsett pigmenter med gjerrig hånd til ønsket farge oppnås. Det finnes både tørrpigmenter i pulverform, flytende farger (kunstnerfarger) og brekkfarger. Når du bruker tørrpigmenter, vil de påvirke lasurens konsistens. Lasurens mønster «står» mer når kritt eller tørrpigmenter finnes i blandingen.

Lag ikke lasuren for mørk i forhold til bunnfargen. Da vil du ha en enorm jobb med å tørke den av igjen når du skal lasere. Jo lenger tid du bruker til bearbeiding, jo mer oksygen tilføres lasuren. Den blir til slutt seig å jobbe med, og laseringen kan virke skitten og ujevn. Prøv å blande til en farge som er nært opp til fargen på bunnstrøket. Pigmenter fås hos fargehandlere med velassortert vareutvalg. Noen få edle dråper sikkativ (tørremiddel) er nok for at blandingen vil tørke. Vil du ha lenger tørke/bearbeidelsestid, kan du tilføre mer linolje. Husk at linoljen gjør lasuren fetere og gir derfor mer utflytende effekt. Husk å skrive opp blandingsforholdene, i tilfelle du går tom for lasur når du har lasert halve stueveggen. Èn liter ferdigblandet lasur holder til ca. 20 kvadratmeter flate.

Bruk gjerne alkydolje (f.eks. Benarolje) i stedet for linolje. Det øker overflatens motstand mot slitasje, og du trenger ikke lakkere over for å beskytte teknikken. Alkydoljen gir en slitesterk og glatt overflate. Alkydoljen vil på den annen side gi deg kortere tid til å bearbeide lasuren. Dette må du vurdere, ettersom det alltid lønner seg å lakkere 1-2 strøk over en lasert flate du vet utsettes for jevnlig slitasje.