I flere århundrer ble papirtapet trykket på ark ved hjelp av blokktrykk og limt eller stiftet på veggen. Da maskinene kom ble alt annerledes; den første ble innkjøpt til Norge av Bentze-Brug i Christiania i 1838. Det gikk enda noen tiår før tapet gikk fra det eksklusive til å bli allemannseie, men når gjennombruddet først kom rundt 1860/70 fikk den jevne befolkning råd til å kjøpe tapet i lange lengder med jevn kvalitet på hele rullen. Det var kvalitetssikring lenge får begrepet oppsto. Tapetfabrikker ble etablert og med rimeligere kvaliteter begynte de å konkurrere på pris. Den moderne tid var kommet.
I hus i Norge fra den perioden er det avdekket vegger med 10-12 lag tapet. Papirkvaliteten var ikke av beste merke, som krevde utskiftninger, men folk så også muligheten til raskt å skifte stil i interiøret ettersom motene skiftet og nyhetene kom.
Persisk bekledning
Tapet var i utgangspunktet et ord til annet bruk - en betegnelse på forandringer på mange varer, men ordet er spesifikt blitt hengende ved veggproduktet til dekorasjon.
Tapeh er også et persisk ord - på vevede tepper fra Orienten som med de gamle karavaner kom til Europa. De vevede tepper ble også brukt som store veggbekledninger.
Alternativ til papir
Fantes det alternativ til papirtapet? Det forekom - blant annet kom voksduktapet fra Tyskland omkring 1730. Det var lerret impregnert med en blanding av bivoks, terpentin og tilsatt fargestoff, neppe noe til Svane-merking.
Et langt dyrere alternativ var håndmalte lerretstapeter hvor kunstnere malte store landskap i en hel veggdekorasjon som ble spent opp. Det er dekorasjoner som er å se på forskjellige folkemuseer her i landet.