Skaper fargeopplevelser for mange

Fargemagasinet/ifi.no besøker interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar og Sissel Berdal Haga som er kreativ direktør i Thon Gruppen. De er arkitektene bak Thon-gruppens nye fargerike image. Han kledd i klar blå jakke, hun i sterk gul genser og lue. Komplementærfarger – farger som løfter og forsterker hverandre. Slik er også de to, energisk i ferd med å transformere grå Thon-hotell til noe nær fargerike energibomber. To dager i uken stenger de seg inne her i nærheten av Oslo Tinghus, med medbrakt matpakke og jobber seg systematisk gjennom rom for rom - hotell for hotell. 37 rom kan det ha blitt på en dag.

Et energisk møte

Vi skal snakke om farger, de slår an tonen så snart døren er lukket. Det henger et fargerikt teppe på veggen bak dem og de peker, mens vi setter fra oss vesken.

– Er det ikke fantastisk, de fargene gir så masse energi! De nærmest sprudler i kor og forteller at teppet har en historie. Jeg kjøpte det da jeg jobbet i justisdepartementet rundt 1970. Måtte bare ha det på kontoret fordi det ga energi, rett og slett for å ha et deilig kontor! ler hun.

Nå har Trond fått det, så kan han glede seg over det de neste førti årene.

Den neste timen skulle det gå på ut- og innpust, med latter og avbrytelser om farger og energi, om fargesans og mot til å bruke den, om farger på klær, interiør og ikke minst bruk av farger ute.

– Ja, for det er en ting jeg ønsker at du fremholder i magasinet ditt, og det er at det er vel så viktig med farger ute som inne, sier Sissel bestemt når vi er i ferd med å runde av. Men før det, la oss ta det fra starten.

Han fikk prøve seg

Det startet i 2010, da de kom i prat på en sommerfest. Hun den sprudlende og fargerike byrettsdommeren som klødde etter å sette fargefingrene i samboerens bygningsmasse, og han den seriøse og sultne interiørarkitekten stadig jaktende på oppdrag.

– Ja, ja, Han får prøve seg da, hvis han tror han kan dette her, svarte Olav Thon litt senere da Sissel ville ha Trond med på laget.

Og nå fire og et halvt år senere har de kommet ut av telling med hvor mange kvadratmeter de har pusset opp sammen. Eller rettere sagt hvor mange kvadratmeter farge de har skapt, for farger har blitt deres varemerke. Sterke farger. De elsker farger og det gjør også deres oppdragsgiver.

– Olav Thon er blitt veldig glad i farge. Dersom det blir for lite er han ikke helt fornøyd, da er det litt mjaaa…, Sissel Berdal Haga drar smilende på det og forteller om prosjekt der fargene ikke strålte fullt som mye som forventet.

– Hele linjen under Olav Thon skal være festlig, glad og strålende! slår hun fast. 

Sans for farger

Og det er nettopp sans for farger som er det essensielle. På spørsmål om hvor interessen for farger kommer fra, avbryter Sissel kjapt:

 - … sansen, du må ta med sansen for farger, for det ligger noe der… De som skal bruke farger aktivt må ha en grunnleggende fargesans, kjenne glede ved farger og ha mot til å bruke dem.

Hennes egen fargesans er medfødt og har gitt henne masse glede fra hun var liten og moren hjalp henne å sy dukkeklær. I studietiden da alt var grått etter timer med intens lesing av lover og paragrafer, kunne en bukett fargerike tulipaner gi ny energi. I dag føler hun seg privilegert som kunne starte en karriere med farge etter at hun pensjonerte seg som byrettsdommer og vil bidra at gjestene på Thon Hotellene får oppleve gleden ved farger.

Det rette trøkket

– Talent og sans henger sammen og kan utvikles, sier hun.

Her bryter Trond leende inn:

– Jeg husker de første møtene våre, når det gjaldt klær…

Så ta hun igjen ordet:

– Han hadde grått skjerf!!

Latteren runger i lokalet…

– Ja, ja det var helt umulig, medgir han. Men det handler om å utvikle seg, strekke og tøye seg, det er jo ikke slik at man plutselig blir fargerik, det handler jo ikke om å bli ny liksom. Da Sissel kom med et fargerikt skjerf, oransje mener han å huske, tenkte han; –Herregud, jeg kan da ikke gå i det der, det blir altfor mye for meg! Men han fikk grei beskjed –joda, ikke vær så jålete nå, …ikke så selvopptatt…  og etter å ha brukt det et par dager var det «han».  Sansen for farger hadde han, fra tiden som student da han oppdaget tekstilene til Tricia Guild.

I dag bærer han knall gul dress med største selvfølgelighet, og gjerne når han skal snakke til store forsamlinger.

– Har bestandig tenkt man må kle seg litt nøytralt når man snakker til forsamlinger. Men det må jeg si, at man får masse selvtillit av fargen. Du tar rommet på en måte, og budskapet får mye gratis, tipser han.

– Vi føler rett og slett at vi må ha farge. Hvis vi skulle gå i grått eller sort, hvilket vi aldri gjør, ville vi miste energi og all vår identitet, all guts og selvtillit, istemmer Sissel.

Sammen har de blitt mer dristige i fargebruken. Når de ser tilbake på det første prosjektet, Thon Hotell EU i Brussel som ble åpnet i 2012, opplever de ikke det så fargerikt nå som de gjorde da.  

Sort, men ikke grått

 De snakker energisk om ulike prosjekt; Vika Atrium som åpnes i mai, Britannia i Trondheim skal totalrenoveres, Munch i Oslo som kom på Trip Advisers «Ti på top-liste» etter oppussingen, Oslo hotellene Rosenkranz  og Gyldenløve trekkes også fram blant favoritter  vi må se. Tempoet er høyt og energien upåklagelig. Den ene starter setninger og den andre fullfører. Det er et godt samkjørt team som sitter foran meg. Farge-erfaringene fra prosjekter og klær har likhetstrekk.

– Når vi føler vi har brukt akkurat nok farger, stopper vi litt, før vi legger til litt til for å få det rette trøkket, sier de.

 – Men det handler om å stoppe i tide, understreker Sissel, -mot og sans skal balanseres. Kan du ikke begrensningens kunst blir det sirkus. Men vi klarer det; vi bruker farger for å muntre opp et diskret enkelt interiør, sier hun bestemt.

Så får den sortkledde journalisten sitt:

– Sort er glimrende og lekkert, trøster fargerike Sissel. De bruker ofte sort for å skape kontraster og spenning. Grått derimot, er en farge de styrer unna.

– Grått spiser andre farger, sier Trond. På hotell Fosnavåg opplevde de at et grått gulv og grått hav gjorde nettopp det. 

Slutt på grå hus

Derfra går samtalen til utendørs fargesetting. Også der er de enige, og bruker «vi» flittig når arkitekter med manglende sans for farger blir tema.

– Men vi har inntrykk av at vi er i et skifte nå. Det er ganske mange arkitektkyndige og kunstnere som opponerer mot at alle hus blir grå, sier de.

Hos Thon er det slutt på grå hus. De har også fått ansvaret for utvendig fargesetting og har allerede flere vellykkede prosjekter bak seg. De har til og med fått ros av byantikvaren.

– Vi ville dele en lang bygning i Torvald Meyers gate, en halvpart i en deilig blåfarve, mens den andre skulle males i en skikkelig gusjegrønngul som vi liker. Arkitekten ville ha bygget grått, og syntes forslaget var tåpelig og åttitalls. Men byantikvaren mente det var glimrende, og ville ha det slik fordi det var to bygg. Og slik ble det, konstaterer de fornøyd.

– En by skal leve. Det skal gnistre. Farger på hus skaper glede. Hotell Gyldenløve i Bogstadveien i Oslo er eksempel på det. Det ble fargesatt i en deilig blåfarve og plutselig løftet det hele strøket. Det samme har vi sett med flere prosjekter. Husk at farger i det offentlige rom påvirker mennesker, da kan vi ikke ha det grått og trist og stalingrønt, sier de.

Vi takker for oss. Og de fortsetter med å bringe farger inn i ca. 70 hoteller med vel 10 000 rom.