Rekordinvestering i fjellhytter

Finansiering og økonomi
Rekordinvestering i fjellhytter
{Name}

Christin Engelstad
Publisert

I år vil vi bruke over seks milliarder kroner på å bygge rundt fem tusen hytter. På fjellet er tradisjonell byggeskikk og innredning i ferd med å tilpasse seg stadig økende krav til standard og komfort.

Innhold

Følj

Følg ifi.no på Facebook, TikTok og Instagram.

Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev, med nye artikler og nyttige tips 2-3 ganger i måneden.

Dele

Annonse
IFI annons

Gjennomsnittprisen på en ny norsk fjellhytte er nå på 1,2 millioner kroner.

Det er tall fra Prognosesenteret som vitner om boom i hyttebygging i fjellet. - En fjellhytte er ikke som før. Den tekniske standarden skal være som hjemme, og spesielt gjelder det for rom som bad og kjøkken. Om det er noen forskjell på hytta og hjemmet, er det at vi gjerne har det koseligere i oppholdsrommene på hytta, sier Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret. 

Han får støtte av Åse S. Underdal fra Bohus på Leira, som innreder hytter og leiligheter på fjellet for private og profesjonelle utbyggere. - Det tar tid å endre tradisjonene på fjellet. Det er ytterst få som kjører en moderne stil på hytta, men komforten er blitt mye høyere de siste årene, sier hun.

Putter penger i madrassen

Underdal forteller at det første unge mennesker gjør når de kjøper eller overtar en hytte, er å bygge på, samt å få inn velvære. - De slår ned vegger og åpner opp til kjøkkenet for å skape rom med utsikt og en følelse av frihet. Vi vil ha tumleplass og høy komfort på hytta. Det er slutt på den tiden da gamle møbler og madrasser fikk nytt liv på hytta. I dag finner vi skumplastmadrasser nesten bare i overkøyer og på gjesterom. På hovedsoverommet er madrassen vel så god som hjemme. Folk vil ha det godt på fjellet, også når de sover om natta, sier hun. 

Slanger seg i sofaen 

I snitt bruker nordmenn ti tusen kroner i året på vedlikehold og oppussing på hytta. En stadig større andel av disse pengene går også til investeringer i interiøret. - Nye generasjoner har nye behov. Det betyr at store framskap og spisestuer må vike plassen for tv-møbler, bokhyller og arbeidsplass. Spisestuemøblementet blir mindre, men har klaffer til bruk i sosiale sammenheng. Sofaene er ikke lenger trebrisker med harde puter, de er overstoppede og gode å tilbringe helgen i, sier Underdal, som forteller at også tekstilene og teppene er blitt mye mer eksklusive enn før. Også Krogenæs Møbelfabrikk merker forandringene til fjells. - Vi bygger videre på våre lange tradisjoner for kvalitet og holdbarhet, men samtidig gir vi møblene dusere farger og et mer moderne preg, sier Svein Kleiven, ny daglig leder hos den tradisjonsrike møbelprodusenten.

Se opp for sort

I tillegg til smaken er det naturen som bestemmer interiør og innredning på fjellet. Alle vil ha tre på veggene. De unge maler eller patinerer treverket, mens den eldre generasjonen liker det ubehandlede eller luta tre best.

- På fjellet er det en sterk tradisjon. De eldre griner på nesa om man tukler med treverket, sier Underdal. Hun forteller at fargene på interiøret er de samme som vi finner på fjellet om høsten. - Det er mye rødt og gyllent, men nå kommer også svart for full fart til fjells, forteller hun.

Relaterte emner

Annonse

Hei, denne artikkelen er over 2 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon. Finn de siste artiklene om dette emnet.

Vi anbefaler
Mer fra Finansiering og økonomi
Annonse
IFI annons
Siste artikler
Nyhetsbrev
Motta tips og ideer!

Vi sender 1-2 ganger månedlig ut nye tips og ideer, register deg her.