Bare i løpet av de siste tjue årene har vi fått seksten kvadratmeter mer hver å utnytte og innrede, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
Vi bruker også mye mer penger på hus og hjem enn danskene og svenskene. I 2004 kommer vi til å bruke opptil 31 milliarder på å pusse opp, innrede og vedlikeholde hjemmene våre. Det er mer enn dobbelt så mye som svenskene, og et godt stykke foran danskene. Dette viser tall presentert av markedsanalyseselskapet Prognosesenteret på et møte i Interiørforum denne uken.
Forklaring fra fortiden
Forskjellene kan ikke bare forklares med den feite norske lommeboka, og heller ikke med klimaforskjeller. Den viktigste forskjellen ligger i eierstrukturen på hjemmene våre. I Norge består 60 prosent av boligmassen av eneboliger. Dette er langt over de andre landene i Norden, og gir hver og en av oss mer boltreplass enn svensker og dansker kan drømme om. - Men boligmassen er bygget for fortiden, og det vil den være i minst tjue år til, mener sosialantropolog Gunn-Helen Øye i Prognosesenteret. Vi lever helt annerledes nå enn før, og nye boformer vil komme til å dukke opp, mener hun.
Forandring fryder
Tidligere bygget vi en bolig for livet. Nå vil vi ha en bolig som passer til den livsfasen vi befinner oss i eller den livsstilen vi fører for øyeblikket. - Vi har sett en tredobling i flyttefrekvensen de siste femten år, og gjennomsnittlig botid i den samme boligen har gått ned fra tretten til åtte år, fortalte Øye. Og når vi flytter vil vi forandre. - 75 prosent av alle valgene våre er styrt av følelser. Det er ikke fornuften som styrer flytting og forandring forteller hun, og avslører samtidig at menn forsøker å finne rasjonelle grunner til å fornye, mens kvinner innrømmer at det er selve ønsket om fornyelse som trigger forandring.
Følsomt på badet
I en undersøkelse foretatt av Prognosesenteret, var ingen villige til å fortelle at de var påvirket av reklame eller glossy magasiner til å sette i gang med fornying av hjemmet. Hovedgrunnene til investeringer i hjemmet var at det gamle var utslitt eller at man rett og slett var lei av rommets uttrykk eller interiør. I løpet av 90-tallet gikk kjøkkenet fra å være et bakrom til å bli frontrom i mange hjem, det har ført til mye kjøkkenfornyelse. Det rommet som får gjennomgå mest forandring i forbindelse med flytting, er badet. - Baderommet er følsomt og vi liker ikke å tenke på at vi har delt det med andre, sier Øye. Nå når våren kommer, skjer det ting på soverommet - og det som skjer, er at vi putter penger i garderobeskap.