Den vakre, sørtrønderske bygda Oppdal er i den senere ti d blitt mest kjent for å ha landets største hytte, oppføre av en viss rikmann. Men bygda har lang hyttetradisjon. For Kristin Brandvold og Per Atle Hansen var det naturlig å se til Oppdal da de ønsket seg ny nytte for seg og sine tre barn fra 10 til 17 år. Familien er bosatt i Sunndalsøra, en drøy times kjøring unna. Hytta var ikke helt ferdig da familien kjøpte den, så det var fortsatt mulig å utforme den etter egen smak. Planløsningen av hytta passer oss godt, sier Hansen, som også har sørget for en romslig gjestehytte for venner og familie ute på tunet. Begge hyttenebestår av en spennende blanding av gamle og nye materialer.
Bevisst gjenbruk
Firmaet som oppførte hytta driver etter et spesielt gjenbrukskonsept: Kvalitetsmaterialer fra gamle tradisjonelle hus kjøpes, pusses opp og brukes i nybygg på en bevisst måte. Det utvendige panelet er fra en gammel gård i Rennebu innvendige takbord fra en gård i Oppdal. Det gamle tommeret i veggene er fra et meget gammelt, mindre hus og annekset som nå er blitt gjestehytte, ble tatt ned i sin helhet og flyttet hit. Kjøkkeninnredningen og badeskap er laget etter mål av et lokalt snekkerverksted. Det samme med panel og lister. Det brede tykke veggpanelet heter Kåsen-panel etter området der fabrikken ligger.
Fargesetting med tradisjoner
I tidligere tider ble det innvendige treverket alltid malt og dekorert, ofte for å vise økonomisk velstand, maling var dyrt den gang. Det først de siste 30-40 år at vi har brukt treverket i naturell tilstand. På denne tiden har vi innarbeidet en tradisjon med trehvitt hytteinteriør. For mange er det slik hytta skal være, heltre i vegger, gulv, tak og innredning. Så også for eierne her. Det var deres utgangspunkt, men etter rådføring med IFI - Informasjonskontoret for farge og interiør og interiørrådgiver Ellen Skifjeld Lønnestad ble det annerledes. Eierne fikk et forslag om fargelegging av hele hytta innvendig, samt gardin- og møbelforslag. Og etter en tids modningspause valgte de å male. Riktignok satt de store, flotte rundtømmerstokkene i stua langt inne. De ble malt til slutt. Da hytta var ferdig i all sin fargeprakt, var tilbakemeldingene entydig, ikke bare fra familien selv, men også fra venner og hyttenaboer: Dette ble berre lekkert!
- Vi er kjempefornøyde og engrer ikke en dag på at vi malte hytta. Farge på veggene kombinert med gammelt panel ble virkelig flott. Den lysegrå fargen gjorde rommene lyse og fine, akkurat slik vi ønsket, og selv de okergule tømmerveggene synes vi ble lekre. Kombinasjonene av de tradisjonelle fargene ble veldig flott, og hytta fremstår som annerledes og moderne, samtidig som tradisjonen er vel ivaretatt.
Stua
Okergule tømmervegger virker lunt og varmt på en fjellhytte, selv om de forandrer seg hele tiden med lyset. De frodige vinduslistene, karmene og rammene er malt i antikkhvitt som forsterker inntrykket av lysflom inn i stuen. Sofaen har god sittekomfort og har ullstoff. Kistebordet er malt med aldringsslitt teknikk. Skuffene er gjennomgående og har god plass til kortstokk, fjernkontroll, aviser, briller og alt det som ellers flyter rundt. Det store framskapet er laget i god, norsk håndverkstil. Det er aldringsmalt i sort med okergult som tar opp veggfargen. Den store pallen med plass til to er i samme stil og har samme trekk som sofaen. Teppet har vakkert rosemønster i varme farger som tar opp farger på vegger og møbler. Gardinene er hengt opp med store ringer på kraftige, svarte metallstenger med smidde spyd. Gardinene slipper inn mye lys og sperrer ikke for utsikten. Oljet furu på gulvet og skifer under peisen og langs veggene.
Gangen
Det er romslig og lyst i den nye gangen. Dette er det rommet familien ble aller mest fornøyd med. Den lyse gråtonen gjorde seg spesielt godt mot skifergulvet, og kontrastfargene gjorde gangen spesielt flott. Varme farger ble tilført gjennom tekstiler; løse matter og et veggteppe som er en antikk kelim. Langveggen til høyre er delvis bygd opp i lys stein. Det er fargene i steinen som tas opp i treverket. Kombinasjonen stein, gammelt tømmer og nytt treverk forsterkes faktisk etter at gangen er fargesatt. Midt i mot inngangsdøren står en aldringsmalt, rød bondebenk lagelig til. Her kan en bare dumpe ned og få av seg tunge slalåmstøvler. Før var tømmerstokkene gulnet og mørke. De ble bleket og fikk nesten en gråhvit lød. Taket og taklistene ble malt i antikkhvite i sober kontrast til de lysegrå panelveggene. For å myke opp fargen, skille ut detaljene og gi et lunere inntrykk ble lister og dørspeil lasert med brent umbra, en litt mørk lasurolje. Dørspeilene rammes inn med en dyp rødbrun, tradisjonell farge som går igjen i detaljer gjennom hytta. Det stygge sikringsskapet ble bygget inn i et romslig garderobeskap, spesialtilpasset av en lokal snekker. Trapperekkverket er malt rødt og trinnene er oljet.
Kjøkkenet
Kjøkkeninnredningen er spesiallaget av lokal snekkerbedrift. Heltre og kvalitet tvers gjennom. Men med furugulv, panelt tak og vegger blir det vel mye treverk. Blått er en gammel kjøkkenfarge, og eierne var opptatt av tradisjoner, så blått ble et naturlig valg. Selv om fargen er kraftig er tonen dempet. Dørspeilene er lasert med et strøk olje i brent umbra for å gi mer dybde til fargen. Veggene ble malt lys grå og vinduene antikkhvite. Taket ble hvitmalt og spotter montert. Bjelkene fikk en dyp blåfarge. Fargen på innredningen tas opp i rutene på de kraftige vevde gardinene som holdes til side med metallbøyler. Når hytta forlates trekkes de fotside gardinene for hele vindusveggen. Bondebord med tjukk plate og aldringsmalte stoler hører til.
Soverommene
Enkle køyerom med dobbeltkøye nede og enkel oppe. Soverommet ligger i den gamle delen og tømmeret ble stående umalt. Panelvegger ble malt lys grå, som i gang og kjøkken. Siden rommene er små ble det vlagt ikke fullt så gedigne vinduslister her. Til det ene rommet ble det valgt rødt som farger - en dyp tone med litt blått i, til det andre en sterk grønn farge. I disse fargene ble køyene malt. De kraftige, rutevevde bomullsgardinene tar opp køyefargen i begge rommene.
I oppstuguen ble treverket beholdt. For å bringe litt farge inn her valgte eierne å videreføre den dype rødfargen fra trappen til vinduene. Takhøyden er lav og siden rommet skulle brukes til avslapping trakk vi solide madrasser og la de rett på gulvet. Et flott gulvteppe i et etniskinspirert mønster og store kelimputer gir en avslappet atmosfære.
Bad
Et komfortabelt og velfungerende bad stod på ønskelisten, men noe stor luksus var ikke nødvendig. Et dusjkabinett og innredning med god skapplass fyller behovet. Vegger og gulv ble flislagt og taket fikk beholde furupanelet. Blått ble også hovedfargen, en blågrønn tone som tas igjen i dørfyllingene.