Øyet som ser
Hvor du skal male og type underlag avgjør hvilken glansgrad du bør bruke.
Skraper, merker etter sparkel eller skjøter vil bli mer synlige på blanke
overflater. Matte overflater virker mer fjerne og skjuler bedre ujevnheter.
Stikkord for bruksområder
Matt: På vegger og tak i mur, gips, strie og spon brukes helst matte
malinger.
Halvblank: Panel, dører, vinduskarmer og gulvlister blir lettere å
holde rene med halvblanke malinger. Unntaket kan være taklistene, hvor det er
lurt å bruke samme maling som i taket. Da unngår du et stort skille mellom vegg
og tak.
Halvblank/blank: Er godt vaskbare overflater. Gulv, dører og karmer
blir lette å holde rene.
Helblank: Helt blanke dører, lister og karmer som kontrast til matte
og halvblanke vegger gir fin effekt i rommet. Et panelt tak som er helblankt
kan være flott, og mange velger å male møbler for å få et moderne høyglanset
utseende.
Våtrom: Det er spesielle malinger for våtrom. Disse malingene er
tilsatt sopp- og muggdrepende midler og kommer gjerne i fastsatte
glansgrader.
Måling av glansgrad (ISO 2813)
Standarden spesifiserer en testmetode for å avgjøre glansen fra malingfilm
ved hjelp av et reflektometer. Målingene kan gjøres ved å sende en lysstråle
ned på flaten, i en vinkel på 20 grader, 60 grader eller 85 grader mellom
reflektometeret og overflaten. 60-gradersvinkelen passer for alle malte
overflater. Likevel brukes 20 målinger når det er snakk om å skille mellom
svært høye glansgrader, 85 graders vinkel brukes når overflaten er svært matt.
ISO-standarden er ikke egnet til å måle glansen i metall- eller
metallic-overflater. Målemetodikken kan ellers brukes på alle plane flater.