- I utgangspunktet ble listene lagt for å skjule skjøter mellom veggen og døren eller vinduet, men listverket var også utsmykning. I dag har listverket igjen fått en viktig estetisk betydning. Hvilke lister du velger har store konsekvenser for helhetsinntrykket rommet gir, sier Per Egil Bøe hos Stil-Tre. Kongsbergbedriften har spesialisert seg på listverk, paneler og bygningsdetaljer fra ulike stilperioder.
Fra billighus til hjem
Enkle ferdighus var saliggjørende i årene etter krigen og langt inn på 1980-tallet. Boligene skulle være enkle og billige, og listverket fikk liten oppmerksomhet.
- Siden har interessen for riktig restaurering av eldre hus, og bygging av boliger med personlig særpreg, vokst kraftig. For mange eiere av gamle hus har interessen for detaljer, som listverk, nærmest blitt en hobby. Dersom du skal finne fram til lister som hører hjemme i en bestemt periode, så krever det både en viss innsats og kunnskap om bygningshistorie, sier Bøe.
Nyfunkis
Det minimalistiske trendbildet har ikke ført til mindre interesse for profilerte lister, men skapt en stigende etterspørsel etter en listeserie som passer dagens enkle uttrykk. Interessen fra kundene gjorde at Stil-Tre utviklet en egen produktserie som de har kalt nyfunkis.
- Listene er tegnet med utgangspunkt i funksjonalismen, men de har også klare trekk fra klassisismen. Listene egner seg svært godt sammen med slette flater, og de er utviklet i samarbeid med en rådgiver i bygningsvern, forteller Bøe.
Variasjon innendørs
Bøe anbefaler alle huseiere å være konsekvente når de velger listverk til bruk på utsiden av huset. - Utendørs anbefaler jeg kundene å finne fram til husets opprinnelige stil, og i så stor grad som mulig skape et helhetlig uttrykk. Innendørs mener jeg at det er fint med større variasjon. Det er ingenting i veien for å bestemme at stua skal ha en annen stil enn gangen, og listverket er med på å skape en slik forskjell. Denne typen variasjon er ikke av ny dato, men noe vi finner spor av gjennom hele bygningshistorien.