En opptur på do i kjelleren

Kari Ruud, interiørarkitekt MNIL, har hatt Choice Hotel Olavsgaard i Skjetten på kundeblokken helt siden hotellet ble bygget i 1985. Hun har løpende vær involvert i alle utbygginger, ombygginger, renoveringer og endringer av interiøret, og har blant annet tegnet både lysekrone og utsmykning av søyler med is-tema i restauranten Vinterhagen. Hotellet ligger strategisk plassert langs E6 mellom Oslo og Gardermoen, en beliggenhet de selv beskriver som Norges mest sentrale.

Konkurransen innen hotell- og konferansesektoren i og rundt hovedstaden er knallhard, og for å skille seg ut, har Hotell Olavsgaard funnet et eget fremgangskonsept: kunst og litteratur kombinert med overnatting, høyklassige konferanse- og selskapslokaler. 

Kunst og litteratur

- Vi ønsker å vise at kurs og konferanser er kunnskapsoverføring, og at det samme gjelder bøker. Derfor bruker Olavsgaard litteratur som et gjennomgangstema på hele hotellet, forteller Marianne Frilseth, salgs- og markedssjef ved hotellet.

Rundt hele hotellet er over 25.000 bøker plassert for gjestene å lese og bla i. På alle hotellrom finnes et utvalg lesestoff, og bokhyller er tilgjengelig flere steder. Vegger i vinterhagen, i korridorer og trapperom, i foajeer og ganger, er kledd med kunst av Nico Widerberg, Jon Bøe Paulsen, Vigdis Fjellheim og Elling Reitan med flere.  Korridoren som fungerer som bindeledd mellom hotellet og konferanseanlegget er dekortert med tekster og bilder fra kunstprosjektet AU, som var et samarbeid mellom Ari Behn og Unni Askeland. Mange av kunstverkene er bestillingsverk, med utgangspunkt i litteratur som finnes tilgjengelig for hotellets gjester. 

Hotellets til nå siste kunstverk har fått plass i fellesarealet utenfor toalettene i kjelleretasjen, under resepsjonen. Her har kunstneren Mona Orstad Hansen, på bestilling fra hotellet malt tre malerier, med utgangspunkt i Jan Erik Vold sine dikt. Midt på gulvet i det halvrunde rommet står bronseskulpturen Ung pike av Nico Widerberg, og på de speilkledde søylene er et dikt av Vold trykket. 

Glassvegger til do

- Hele fellesarealet er nyinnredet, og vi har bygd det opp med kunst og litteratur i sentrum, forteller Kari Ruud.

De buede veggene inn til dame- og herretoalettene er utført i gjennomsiktig glass, med tette trespiler av eik som forhindrer altfor åpent innsyn.

- Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra gjester om de nye toalettene. De sier det er så fint at de ikke har lyst til å gå opp igjen, sier en fornøyd Marianne Frilseth.

Interiørkonsulenten fikk i oppdrag å lage Lørenskogs råeste doer. Resultatet ble godt mottatt, og ved en intern kjedekonferanse Choice, forfremmet til Oslos råeste.

 - Vi har brukt støpte vasker i Corian fra Antoniolupi, og sandfargede, travertin-lignende, fliser på vegger og gulv, og med innslag av mosaikk ved vaskene og et speil på damerommet. Vaskene har effektbelysning i blått LED-lys, og berøringsfrie såpedispensere og vannkraner. 

Spreke farger

Herretoalettet er utstyrt med tre urinaler og like mange separate avlukker med vegghengte toaletter med Geberit berøringsfri betjeningsplate. Endeveggen på WC er kledd med en Lintex glassplater lakkert i ulike metallic-farger: lilla, kobber og turkis.

En artig detalj er at bevegelsesmarkøren på det sortsorte displayet til berøringsfrie platen for WC, er innstilt til samme farge som veggen bak.

Damerommet også plass til en bokhylle, et lite bord interiørblader med og et par hvilestoler. De fire avlukkene er innredet som på herreavdelingen, med endevegg i lakkert glass, men i fargene grønn, cerise, turkis og lilla. 

Åpenheten ut mot trapperommet gir en illusjon av innsyn, men de tettplasserte trespilene gjør at det private rommet fortsatt oppleves privat fra innsiden.

- Tanken var å åpne opp rommet og gjøre det luftigere. Det kan være så mørkt og trangt å gå ned i en kjeller. Her har vi med lyssetningen med overlys og glasspartiene forsøkt å gi rommet mer liv. Du ser inn, men ser enda ikke. Det gjør det litt mer spennende.

- Også mellom i veggen mellom herre- og damerommet er det åpninger i form av små glasspartier, men det er begrenset hva du egentlig klarer å se, avslutter Kari Ruud.