Drømmen er et stort baderom

Interiørarkitekt Åse Imset har vært med å skape rundt 3.000 baderom i Norge. Hennes egen baderomfavoritt er fra romertiden - med italiensk marmormosaikk på gulvet, rikt dekorerte malerier rett på betongveggene, og der et nydelig badekar i stein står midt i rommet som en skulptur.

– De romerske badene hadde vask, bad, rennende vann, varme i gulvet, og oljefylte lamper på veggene som belyste rommet. Kanskje badet damen i eselmelk, og mannen valgte vann. Vannet ble varmet i en fyrkjele, som ble ført i kanaler i gulvet, forteller Imset.

Inspirert av romerne

Baderomstrender i dag henter fortsatt mye inspirasjon fra romertiden. Vi har det samme behovet for renselse, ro og skjønnhet. Men i dag har vi et vell av valgmuligheter til å få den rette stemning og komfort i baderommet.

– Nåtidens drømmebad har elektriske kabler i gulvet, store fliser på vegger og gulv. Badene har gjerne badekar for to. Med boblebadekar kan du få belysning, der belysningen kan stå på som stemningslys også når det ikke er vann i. Vi vil gjerne ha doble dusjer, for nå skal vi også være sosiale på badet, forteller hun.

Innredningen skal være «fancy» og vi sparer ikke lenger på vannet. Folk velger heller store dusjhoder og vannfallskraner fremfor sparedusjer.

Størrelsen teller

Dekorfliser er «in» fremdeles. Det skal være et blikkfang rundt speil og dusj.

– Vi skal ha store keramiske fliser med betonglook. De kan være i store størrelser, selv på mindre bad. Flisene kan ha ”sanddyne-look» eller være selvlysende, ha Swarowski-krystaller eller integrert lys. Det finnes også fleksible fliser som kan legges løst oppå vinylgulv eller gamle fliser, noe som er fint for oss som vil skifte stil ofte, sier hun.

Fargepaletten på badet har for øvrig litt urene grå og bruntoner.

– Vi ønsker oss mye større bad, så store som mulig! Folk slår ned vegger, og gjør til om med om garasje, boder, areal under trapper og gamle vaskerom for å få forstørret badet. Bad med trimapparater sees også, sier Åse Imset.

Mye lys

I det siste har det skjedd mye innen belysning. Indirekte belysning er veldig «in» nå. Kunne du tenke deg LED- belysning i dusjen, eller lys nedi WC og vask? Eller hva med lys i glasshyllen og i speilets kant?

– Det er gjennomtenkt belysning til både arbeid eller kos. En kan ha høyttaler integrert i taket, og gjerne fjernsyn innmontert i flisene på veggen, sier interiørarkitekten. De nye dusjhodene er bare fire millimeter tykke, men har likevel belysning. Og kranen er så fin at du tror det ikke kan komme vann ut av den. Samtidig har den både lys og er berøringsfri, forteller Imset som legger til at veldig mange er lei av downlights på badet. I stedet kan du da legge lysstoffrør i taket, og så dekke til med glass for å skape indirekte belysning.

I vinduskarmen kan man ha rullestein som det skjules LED-belysning i, denne kan da slås på om kvelden for ekstra effekt.

– Lysekroner for bad kom for noen år siden. Nå skal selv de minste gjestetoalett ha det, og de dekker gjerne hele taket, forteller interiørarkitekten.

Alt er lov

Nå er alt lov; til og med slangeskinnsmønster på toalett og bidé. Eller hva med å gå i anskaffelse av en vask, do og bidé som har form som en elefantsnabel? De nye vaskene skal se ut som kaffekopper eller blomsterkrukker.

– Helst skal en vegg ha flere funksjoner. Geberit har et berøringsfritt toalett med vask og føn i stedet for toalettpapir. Dette henges rett ut fra veggen, gjerne på veggen i dusjsonen med dusjen på andre siden. Andre har toaletter og vask i ett.

Det er også moderne med sitteplasser og tekstiler på badet. Er du skikkelig trendy skal vannet plaske ned fra taket.

– Helst skal noe være hjemmelaget, noe som naboen ikke har. Det er status å være kreativ, forklarer Imset.

Løsninger som tidligere var utenkelig, er nå nettopp det som er gjeldende. Som å putte vaskeservanten og møbler foran vinduet. Nå skal det være store skuffer og andre duppedingser som gjør at det går ha det rent. Den mest brukte fargen i verden er dessuten turkis, men den brukes likevel lite i Norge, trolig på grunn av forskjellig klima.

– Reklamens makt er veldig stor. Men heldigvis har ingen av mine kunder bedt om å få et lass med sand inn på badet ennå, ler interiørarkitekten og legger til; men jeg har lagd bad med vegger av drivved. Det er på full fart inn.

Furuen er tilbake

Furu og gran er også «in», men har et annet uttrykk enn furuens storhetstid på 70-tallet og 80-tallet. Treverket har i dag små staver og har farge på, så det ser ut som et eksotisk treslag.

– Dessuten er det veldig populært med fliser på bad som ser ut som treverk også. Men de fleste velger et helt vanlig bad. Tradisjonelt med lyse fliser på veggen og mørkere gulvflis, sier hun.

Andre er glade i natur og lager sin egen naturperle.

– Mens noen igjen ikke kan leve uten shabby chic, selv om det etter sigende er på vei ut. Jeg tror imidlertid at shabby chic-stilen vil få en blanding av industrielt materiale etter hvert, sier Imset.