Eli Thorbergsen, førstelektor i estetiske fag ved Høgskolen i Sør Norge, og forfatter av boken «Barnehagens rom», har som utgangspunkt at det fysiske miljøet har betydning for både barnas lek og det pedagogiske arbeidet.
– Det er viktig med kroker og soner, med materiell som lager invitasjoner til lek i rommet, sier hun.
Hun synes det høres ut som det er gjort mye riktig i Høddvollbarnehagen, men tror ikke det er bare fargene på veggene som har fått betydning. Det er også de pedagogiske endringene.
– Fargene i rommet bør fremheve pedagogisk materiell som for eksempel klosser, figurer, spill, bøker m.m. på en ryddig og tydelig måte, sier hun.
Fargene på veggen skal bidra til atmosfære og trivsel, men må ikke ta overhånd. Gardiner bør heller ikke gjøre mye av seg, men innordne seg helheten og ha en funksjon i form av lysskjerming eller støydemping.
– Dempede, rolige farger, og foto av natur fra nærområdet høres fint ut, sier Thorbergsen. Hun viser til den svenske forskeren Thorbjørn Laike som bruker begrepene kompleksitet, helhet og romlighet. Han mener barnehagerom med for stor kompleksitet, for eksempel for mye mønster og sterke farger, blir for anstrengende og virker negativt. Men fargene har også betydning for god romlighet. God romlighet oppnås med lyse og lette farger. Den beste helheten er passe kompleksitet.