Fargene frister og forfører: en gyllen fullmoden frukt, en dyprød munn. De tiltrekker seg oppmerksomheten eller gjemmer seg bort: som ildfluer og neonlys, som kameleoner og militærmaling. Fargene inngir respekt og viser rangordning: sorte dommerkapper, kongelig purpur. De skremmer oss og advarer oss: Stopp på rødt! Pass deg, veps! Sort og gult, markante mønstre - slik signaliserer naturen fare, og trafikkmyndighetene har lært å gjøre det samme.
Farger informerer
I naturen er rett tolkning av farger en forutsetning for liv og død, for befruktning og forplantning, næring og beskyttelse. Men for oss mennesker i dag...? Forestill deg verden i svart/hvitt, og det blir ikke bare trist å leve. Det kan fort bli ubehagelig og farlig også. Var ikke tomatene modne likevel? Tok du feil tannbørste eller koblet feil ledning? Feiltolket du fyrblinket? Blålys sørger for klar bane, det er fargen vi oppfatter best på langt hold. Trenger du noensinne en brannmelder eller et førstehjelpsskrin, vær glad for at den røde fargen viser vei! Det gule har vi et mer komplisert forhold til og lar det signalisere smitte og fare, ofte i kombinasjon med sort.
Farger symboliserer
Svart som arvesynden eller hvit som uskylden, svartekunster og hvite løgner, en gyllen anledning eller planer i det blå, dum som en grønnskolling eller grønn av misunnelse - språket vårt er fullt av uttrykk som knytter farger til følelser og egenskaper.
Er du en «grå eminens», utøver du makt i det skjulte. Men våger du å «bekjenne farge», vet vi hvor vi har deg. Den som ser «la vie en rose» er nyforelsket og lykkelig. Den som «ser rødt» er bråsint og aggressiv og vil sikkert at saker skal skje «på røde rappen». Men den som er «blåøyd» er i troskyldigste laget. Sterke assosiasjoner knytter seg nettopp til fargene rødt og blått, de står for varmt og kaldt, for aktivt og passivt og for høyre- og venstresiden i politikken. Det røde vil revolusjonere. Det blå vil bevare. Og ser vi en bitteliten rosa eller lyseblå sokk stikke frem under babydynen, er vi ikke i tvil om det ble gutt eller jente - selv om motefargene har inntatt barnevognene.
Farger kommuniserer
Vi har alle våre forskjellige yndlingsfarger. Men fargenes egenskaper oppfatter vi forbausende likt. Vi assosierer dem med varme og kulde, tyngde og letthet, ro eller aktivitet. Nettopp fordi vi har denne felles oppfattelsen, denne innebygde tolkningen som er programmert i underbevisstheten, kan vi bruke fargene som et effektivt kommunikasjonsmiddel .Går du alene på fest, se etter «kvinnen i rødt». Hun har garantert ikke tenkt å sitte stille for seg selv. Utadvendt og sikker på seg selv og signalene hun sender ut forventer hun oppmerksomhet og kontakt. Mens den som har trukket i grått eller forsiktig blått kanskje signaliserer en «blue mood»? Fargene vi bærer henger sammen med vekslende sinnsstemninger, med personlighet og sosial status. Når konger og kjendiser setter sine føtter på dyprøde løpere, er det fordi fargen uttrykker verdighet. En gang var den svært kostbar å fremstille, forbeholdt de få rike og mektige. Til og med fargen på huden vår bruker vi til å sende signaler til omverdenen. Her hjemme forteller et solbrunt fjes året rundt om overskudd til å investere i egen forfengelighet. I mer solrike strøk av kloden er en sart og blek hud signal om det samme.